Foto:

Tromsø kommunes planer om nedbygging av friluftsområdet og arboretet ved Bak-Olsen

Tromsø Kommune har den 26. mars i år lagt fram en såkalt ”Konsekvensutredning av nye utbyggingsområder” som et vedlegg til Kommuneplanens arealdel 2015-2026, som blant annet omhandler Holtmarka. 

Tekst: Karl-Dag Vorren

Hvis dette er et eksempel på innstillingen til planleggerne og politikerne i byen, så må jeg si at gamle Tromsø går dystre tider i møte.

Prosjekt nr. 72, side 70-74, gjelder Holt forsøksgård (Bioforsk) br.nr. 118/3, 118/373 og del av 118/1. En blå strek innlemmer alt areal vest for Bak-Olsen og skiløypa i nedbyggingsområdet (boliger). Det vil si at et populært friluftsområde på vel 90 dekar vil bli nedbygd. Området var tidligere disponert til ”rypefarm” og ”reinfarm”, og inneholder dammen som tidligere var vanninntak for Holt, et flott, 20 da stort granfelt fra ca. 1947 med en gråhegre-koloni, og nå også Tromsø Arboret med ca. 700 individer av busker og trær fra nordlig trakter og fra fjellområder på den nordlige halvkule. Området har et nett av turstier som jevnlig brukes av øyas innbyggere.

”Arboret” betyr et område beplantet med et mangfold av trær og busker fra ulike områder og voksestedstyper. Etter en overenskomst mellom Holt Forsøksgård, Botanisk Hage og med sterk støtte fra Troms Fylke ved Fylkeskogsjefen, samt Det norske skogselskap ble det i år 2000 vedtatt å utvikle et Arboret på Holteiendommen. Dette var et resultat av flere års forarbeid. De eldste trærne som er plantet i Arboretsammenheng skriver seg fra slutten av 1970-tallet. Tromsø Kommune har bidratt med bygging av stier, Det norske skogselskap og Genressursutvalget for skogstrær har vært viktige bidragsytere slik at stier kunne bygges og plantemateriale m.m. kunne kjøpes inn. Det har vært et lavkostprosjekt der mye av verdien ligger i arbeidsinnsats.

De fleste plantene begynner å få en viss størrelse og dermed gjøre seg visuelt gjeldende. De største plantene, som lerketrærne, er nå ca. 10 m høye.

Jeg vet ikke om det er et forsøk fra forfatterne av utredningen på å være morsomme, når de foreslår at arboretmaterialet kan flyttes til et nytt, ”mindre arealomfattende arboret” ved Botanisk hage. De har ikke anstrengt seg for å få Arbeidsgruppa for Arboretet i Tromsø i tale, før de publiserte dette «Vedlegget til Kommuneplanens arealdel 2015-2026». Så vidt jeg vet har ikke Tromsø Kommune noe areal ved Botanisk hage å gi bort, og noen må finansiere flyttingen; Tromsø kommune? De to arboretene det er naturlig å sammenligne seg med har følgende arealer: Ringve i Trondheim ca. 160 da, Minde ved Bergen ca. 900 da. Tromsø, som tar mål av seg til å bli en storby etter norske mål, bør legge ned arbeid i en bedre plan for disponering og forvaltning av ett av øyas mest verdifulle friarealer. Se ut over over de trange grensene som øya setter, og lag en virkelig generalplan!

Holtmarka sør sammen med Bak-Olsen utgjør en helhet, en park som ved godt stell – gjerne kommunalt – nå og særlig i fremtiden vil være en oase for store og små. Jeg håper inderlig at det er noen ansvarlige politikere igjen som føler for byen Tromsø og kan bidra til å stoppe eller endre de foreliggende planene, og berge et enestående friområde. I framtida vil det få et parklignende utseende – med plener og glenner mellom solide trestammer, og gi de åpne Bak-Olsen-bakkene en vakker og viktig skjerming og innramming. For folk med interesse for tre- og buskdyrking kan arboret-innholdet bli en viktig inspirasjon.

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmailFacebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmail