Foto: Eira Triguero

Mini-seminar om forskning på det samiske samfunnet på Kolahalvøya

I forbindelse med den samiske nasjonaldagen 6. februar, har det vært diverse arrangementer denne uken i Tromsø. På Tromsø bibliotek og byarkiv, ble det lørdag den 7. februar holdt et seminar med påfølgende debatt, hvor det vestlige versus det russiske bildet på den Kola samiske kulturen i Russland ble diskutert. Dette bildet har ifølge paneldeltaker, Anna Afanasyeva, ofte vært skiftende i forskjellige publiserte arbeider de siste 20 årene.

Tekst: Arnt-Otto Østlund // Foto: Eira Triguero

Som følge av jernteppets fall i 1989, ble tidligere så lukkete områder for vestlige forskere, journalister og fotografer åpnet opp. I tiden etter jernteppets fall, har blant annet akademiske miljøer vist en økende interesse for den kola samiske befolkningen. Disse har prøvd å forklare og beskrive den Kola samiske kulturen. I løpet av debatten kommer det frem at medlemmene i disse små lokalsamfunnene som det er forsket på, ikke alltid har hatt mulighet til å delta i de vitenskapelige diskusjonene angående dem.

Historisk blikk på samenes kår i Norge og Russland

Hele seminaret starter med at vi blir ønsket velkommen av faglig leder for samisk senter Else Grete Broderstad som innehar rollen som moderator.

I forkant av debatten holder historiker ved universitetet i Tromsø, Kari Aga Myklebost, et informativt og interessant seminar om Norges og Russlands politikk mot disse landenes samiske minoriteter i det nittende og tjuende århundret. Hun går i gang med å sammenligne statenes behandling av denne folkegruppen. Mens tsar Russland så på Kolahalvøya som et fredelig hjørne i det Russiske imperiet, ble den felles grensen med Russland sett på med mer eller mindre argusøyne fra norske myndigheters side. Frykten for Russland fra Norges side førte til forskjellige utslag i politikken mot samene, mens Russland førte en heller liberal politikk, strammet norske myndigheter til sin politikk i løpet av det nittende århundret. På norsk side startet en fornorskingspolitikk som hadde som mål å assimilere den samiske befolkningen inn i den norske. Det samiske språket og kulturen ble satt under press, norske samer måtte lære seg norsk og bli landfaste. Mens de liberale tankene i Russland beskyttet det samiske språket og kulturen. Ideen var at naturfolk trengte og hadde rett til å bli beskyttet fra storsamfunnet slik at de kunne bevare sin livsstil. Men den russiske stat hadde ikke bare edle motiver, den lukrative handelen med pelsverk og mineraler ga det russiske imperiet store inntekter. Og selv om det ble ført en liberal politikk, kan man ikke avvise at det foregikk en viss russifisering av minoriteter.

Utover det tjuende århundret skjer det et skifte i politikken mot samene, i Russland styrtes tsaren og kommunistene overtar makten. Russland blir en del av Sovjetsamveldet, nå er det kollektivisering som gjelder. De tradisjonelle samiske leveveiene kollektiviseres også. Nå skulle minoriteter integreres i storsamfunnet. Under denne prosessen ble det samiske språket og kulturen satt under press. I Norge derimot går det motsatt vei, her fører Alta aksjonen til at riksdekkende media har det samiske på forsidene og samiske rettigheter diskuteres i det øverste politiske sjiktet. Aksjonen greier ikke å stoppe byggingen av demningen, men den blir mye mindre enn planlagt. Som en konsekvens av debatten opprettes Sametinget i 1989.

Jernteppets fall fører til at tingenes tilstand blir snudd på hodet. Sovjetunionen stopper å eksistere, et nytt og fritt Russland med åpne grenser skrider frem. Muligheter som ikke var før åpner seg for forskere som interesserer for Kolahalvøya og dens befolkning.

Debatten

I arrangementets andre del debatteres blant annet forskningen gjort på Kola og dagens geopolitiske situasjon. Panelet består av Mikkel Berg-Nordlie, phd. kandidat i historie ved Universitetet i Tromsø, Tatiana Egorova, leder for Barents urfolkskontor, avdeling Murmansk og Anna Afanasyeva, phd. kandidat senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø.

Et tyvetalls personer hadde møtt opp til arrangementet i ett av Tromsø biblioteks møterom. Debatten tar for seg viktige temaer og er svært informativ. Som publikum får du kunnskap om et tema som er ukjent for nordmenn flest, men den treffer aldri en nerve. Debatten oppleves til tider som noe tam. Store deler av debatten er viet situasjonen rundt forskningsmetoder og tradisjoner som er benyttet. Det stilles spørsmål om lokalsamfunnene er blitt godt nok involvert og ivaretatt fra forskerens side. Det kom også frem at russiske forskere kunne vært mer involvert i forskningen gjort av norske forskere. Spørsmål fra publikum spenner fra om forskningen følger gode nok etiske retningslinjer til om den er uavhengig nok.

Det diskuteres også noe rundt det aspektet at Russlands lovverk i den senere tid har gjort forskningssamarbeid på tvers av grensene vanskeligere. Dersom russiske forskere bidrar i arbeidet til utenlandske organisasjoner kan de bli ansett av russiske myndigheter som agenter for fremmede land. Panelet enes om at de akademiske miljøene på begge sider av grensene burde møtes for å gjøre samarbeidet mellom fagmiljøene bedre.

Alt i alt var det to interessante og lærerike timer på Biblioteket i Tromsø.

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmailFacebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmail