Foto:

Det etiske er ikke viktig i sjødeponisaken

Forskere, aktivister, gruveselskapene og politikerne bruker media til å fremme sine synspunkter. Studentmagasinet Utropia følger opp og lar dem få slippe til.

Tekst: Rasmus W. Olsen // Illustrasjon: Reidun Heggen

Den siste saken hvor miljødebatten tas til nye høyder angår det mye omtalte sjødeponiet i Førdefjorden. Regjeringen og dens representanter snakker om lokal verdiskapning og at de har valgt det mest bærekraftige alternativet. I dag er det kun tillatt med sjødeponi i Norge, Filippinene, Indonesia, Tyrkia og Papa Ny Guinea. Norge stiller seg dermed på siden av det internasjonale samfunnets normer for hva gjelder sjødeponi av gruveavfall, som unisont fordømmes som svært skadelig for økosystemet i havet fordi man ikke kan forutse konsekvensene.

Miljømessige konsekvenser uten etiske hensyn

Debatten raser og miljøbevegelsen truer med sivil ulydighet. Man skulle tro at regjeringen tar innsigelser fra tusener av nordmenn, forskere og eksperter på alvor og vurderer om vi har lyst til å være et av ytterst få land som tillater sjødeponi. Nordic Mining har gjennom sine egne utredninger fått kartlagt miljømessige konsekvenser, og spørsmålet om Nordic Mining har tatt stilling til det etiske ved bruk av sjødeponi ble besvart av CEO Ivar Fossum:

– Det etiske har ikke vært et fokusområde for oss, det har derimot miljømessige konsekvenser.

Utropia kontaktet Tor-Petter Johnsen viseadministrerende direktør i Norsk institutt for vannforskning i den hensikt å kommentere saken.

– Vi ønsker ikke å bli brukt i en politisk debatt. – sa han.

Bærekraft

I 1987 definerte Brundtland-kommisjonen bærekraftig utvikling som «en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.» Argumentet for at sjødeponi tillates virker å være at så lenge de samfunnsøkonomiske fordelene er større enn de miljømessige påvirkningene, så er det greit. Dette på tross av internasjonale normer, negative konsekvenser for økosystemet og uvisse konsekvenser for fremtidige generasjoners mulighet til å tilfredsstille sine behov.

  1. april i år gikk Miljødirektoratet ut på sine egne nettsider og forsvarte valget om ja til sjødeponi i Førdefjorden med følgende utsagn:

«All ny gruvevirksomhet vil ha negative konsekvenser for naturen. Derfor er det ingen enkel vurdering å veie konsekvenser opp mot fordeler ved aktiviteten. I denne saken er imidlertid Miljødirektoratets konklusjon at fordelene er større enn ulempene. Aktiviteten vil opplagt ha miljøkonsekvenser, men ikke i det omfanget som debatten kan gi inntrykk av.»

Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet var ikke tilgjengelig for kommentar da Utropia ringte.

Forskningens rolle

Det sentrale spørsmålet i debatten dreier seg om hvorvidt det er forsvarlig å dumpe gruveavfall i fjorden, ut fra et 2-10 års perspektiv på når bunnforholdene er tilbake til en normalen. Noe som er beskrevet blant annet i Miljødirektoratets konsekvensutredning. Hva angår sjødeponiet i Førdefjorden har CEO i Nordic Mining, Ivar Fossum uttalt følgende:

– I am not a marine biologist but, based on the studies we have done, the marine biologists are wrong. – Ivar Fossum, CEO Nordic Mining (theguardian)

Utropia spurte masterstudent i ferskvannsøkologi Pierre Fagard om å uttale seg om tidsperspektivet som omtales i konsekvensutredningen.

– Alle organismer for eksempel fisk, skjell og tare er tilpasset til et mer eller mindre spesifikt habitat både som parings- og næringsområde. Der en bunnformasjon med sine spesifikke mønstre som blir forandret av gruveutslipp kan livet selvsagt returnere etter 10 år, men sjansen for å få tilbake det opprinnelige økologiske samfunnet etter bare 10 år er helt utopisk. Det er som å legge et helt naturreservat med sine veldig spesifikke og tilpassede plante- og dyrearter under flere hundre tusen tonn gruveavfall og forvente at artene som gjorde miljøet unikt er tilbake i sin opprinnelige tilstand etter bare 10 år!

Videre utdyper Fagard forskningens rolle og utredningens begrensninger.

– Forskningens rolle er å vurdere i hvilken grad et område som skal deponeres er viktig som habitat for ulike organismer.  Problemet er ofte at forskningen blir finansiert kun for å gjennomføre studier av organismer som laksefisk og torsk som betyr noe for økonomien og for yrkes- og fritidsfiskere. Konsekvenser for andre organismer som kan spille en nøkkelrolle gjennom økologiske interaksjoner, blir undervurdert.

Strategi for bærekraftig utvikling

I Norges strategi for bærekraftig utvikling utgitt av Finansdepartementet under regjeringen Stoltenberg II skrives det at «Regjeringen har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.» I saken om sjødeponiet i Førdefjorden ble det i Miljødirektoratets anbefaling gjort en avveining mellom positive og negative konsekvenser av å tillate sjødeponiet, man kan blant annet lese at;

«Etableringen av et dypvannsdeponi vil medføre endringer i økosystemet, og at bunnfauna og mulig bruk av området som gytefelt for blålange og oppvekstområde for bruskfisk forsvinner fra deponiområdet. Dette vurderes som en betydelig ulempe.»

Man vet i dag mye om ulike effekter gruveavfall og miljøgifter har på miljøet, det være seg på land, i luften eller til havs. Det vi enda ikke vet om livet i havet er og kommer til å være gjenstand for forskning i all uoverskuelig fremtid. Det betyr også at man bør anvende føre-var prinsippet i alle spørsmål hvor de reelle miljøkonsekvensene er ukjente.

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmailFacebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmail