Foto: Olga Shavrina

Blir journalistikk et dødt yrke?

I Regjeringens tillegg til statsbudsjettet som kom ut tidligere i høst, ble det lagt frem et forslag om å kutte pressestøtten med 4,6% . Regjeringen forslår å kutte pressestøtten fra 323 til 308 millioner kroner. Dette er en mye større andel enn de andre postene fra regjeringens forslag.

Journalisten.no skrev 2.november et intervju med forfatteren Ulrika Kärnborg, som har skrevet om mediekrisen i Sverige. Mye av dette gjelder også medie-Norge. Her sier hun, ”Det handler om klikkøkonomien og om avisene kan få noen inntekter på internett. Nå forsøker alle moderne aviser i Sverige, og sikkert også i Norge, å produsere journalistikk som fungerer i sosiale medier. Samtidig generer dette foreløpig ikke store annonseinntekter. De som tjener er de store internasjonale distributørene. De får gratis innhold. Det leder til en tømming av de journalistiske institusjonene.”

Hva vil dette da si? Når både pressestøtten kuttes, og annonse-inntektene ikke går til avisene, men til større internasjonale distributører . Det er selvsagt at avisene må få frem produktet sitt på et sted hvor folk gjerne sjekker opp til flere ganger om dagen, slik som facebook, i stedet for at de fysisk må gå inn på flere nettaviser daglig. Det er mye lettere for kundene å ha ”alt” på én plattform. Men når dette ikke generer inntekter for avisene, færre kjøper avisene i papir-format, og støtten fra staten blir mindre? Er det ikke da svært hyklersk å utdanne journalister til et yrke som til og med staten gir opp?

Alle kan være enig i at aviser er nyttige og viktige for samfunnet. De eksisterer for å bringe nyheter, få frem meninger, og gi folket en stemme og kunnskap. Men kan det være at internett har gjort dette mulig for folket uten aviser? Det finnes mange ”hobby-journalister” på nett som gir ut gratis kunnskap og meninger om viktige samfunnsrelaterte saker. En av forskjellene er at journalister har retningslinjer å følge gjennom Vær Varsom-plakaten. Her står det:

1. Pressens samfunnsrolle (ytringsfrihet, alle syn skal komme til utrykk)

2. Integritet og troverdighet (unngå dobbeltroller, interessekonflikter)

3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene (sitatsjekk)

4. Publiseringsregler  (unngå forhåndsdømming: gjør det klart at skyldspørsmålet  for en mistenkt, anmeldt først er avgjort ved rettskraftig dom)

Når noen  gir ut gratis stoff til allmennheten, mens andre har dette som et yrke og dermed avhengig av lønnen – burde det vel være en stor frykt for både propaganda og ”én-side” artikler. Spørsmålet blir vel da, hvem velger du å stole på som leser?

Tekst: Kristin Sofie Hvattum

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmailFacebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmail