Foto:

PJ-biblioteket

Nye observasjoner fra PJ-biblioteket viser at jusstudenter har blitt vanskeligere å oppdage. I mellomtiden stilles det spørsmålstegn ved psykologistudentenes tilstedsværelse.

Tekst og foto: Alexandra Tenebroso

Feltobservasjoner og anekdotiske bevis fra Psykologi- og Juss-biblioteket (PJ) viser alarmerende trender som strider imot forutinntatte antagelser. Dette skaper uttrygghet, siden studenter ikke lenger kan identifiseres med 99% sikkerhet.

Jusstudenter vanskeligere å oppdage

Tidligere kunne en erfaren observatør eller fagkyndig spotte en jusstudent på opptil 50 meters avstand, takket være noen karakteristiske kjennetegn. Et skuddsikkert kjennetegn (sannsynligvis bokstavelig talt) er en forvokst, rød bok som jusstudenten bærer på. Et annet kjennetegn har vært uniformering.

For et utrent øye kan det virke som en av de mange nøytrale klestrender i medvind. Noen artsindivider byr på komplett uniformering som signaliserer en proper jusstudent: menn er velfriserte, i helfargede gensere med aksentuerende skjortekrager som blomstrer ovenfor genserhalsen. Buksene er oftest stilren denim, mens fottøyet flørter med det urbane og avslappede, oftest med lysere såler (som en rik manns svar på Converse).

Det kvinnelige svaret på jusstudentprototypen kan ofte observeres med langt, velpleid hår (unntak med trendy, kortklipt hår forekommer), skjerf i tide og utide, tettsittende bukser/skjørt, bluser i mer nøytrale farger og/eller gensere i markante og dype farger. Fottøyet er på ingen tidspunkt diskrét, enten det gjelder utformingen eller forholdet til resten av antrekket.

Noen alarmerende feltobservasjoner fra PJ-biblioteket tilsier at jusstudentarten har nå fanet ut i hybridvariasjoner, som er lettere å forveksle med andre studentarter. Mellom disse to ovenfornevnte idealer finnes det et spekter av variasjoner, der noen ender opp på et ytterpunkt og kan i verste fall blende inn i folkemengden på HSL. Før i tiden, eller i det minste i den fordomsfulle imaginære fortiden, var det mer naturlig å forveksle jusstudenter med enkelte underarter av BFE-studenter. I dag er spredningen og forvekslingsratio mye større, noe som medfører at man aldri kan vite om man er i jusstudentens nærvær eller ikke, eller hvor mange jusstudenter er i ens umiddelbare omkrets.

Omvendt logikk blant psykologistudenter

En annen observasjon fra PJ-biblioteket antyder at antall psykologistudenter fra subarktis har økt. Overraskende mange psykologistudenter overhørt eller sett rundt omkring (de gangene man har greid å verifisere at de er psykologistudenter), viser seg å være sør for polarsirkelen. Det er vanskelig å si med nøyaktighet hva denne migrasjonen sørfra skyldes.

Det Arktiske Universitet har noe mildere opptakskrav enn andre norske universiteter som tilbyr psykologiutdanning. Det er fristende å trekke slutningen at utvalg fra sydlige populasjoner benytter muligheten til å komme inn på profesjonsstudiet gjennom årsstudium, noe Universitetet i Oslo og NTNU ikke praktiserer. Samtidig er 60% av opptaksplassene på profesjonsstudium i psykologi forbeholdt søkere med nordnorsk tilhørighet, noe som i praksis betyr at det er vanskeligere å komme inn hvis et artsindivid fra sør søker seg inn på profesjonsstudiet ved Det Arktiske Universitet. Det spekuleres å være en form for omvendt logikk.

Med det i tankene, bør det også bemerkes at mange nordnorske artsfrender flytter sørover enten ved påbegynt eller fullført utdanning. Dette utgjør omvendt-omvendt logikk som antaes å kansellere sine egne ulemper ut. En mulig hypotese er at både de nordlige og de sydlige aspirerende psykologistudenter utøver dette «polskifte»-mønsteret nøye kalkulert, for å holde alle deler av samfunnet nord-sør-polarisert til enhver tid.

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmailFacebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmail