Foto: Adrian Myhren

Kim Kardashian og VG-kommentatorere

Når jeg har lest artikler om krisen i Syria i alle landets aviser, så har jeg brydd meg.

Jeg lover, jeg har brydd meg.

Men, når jeg har lest historiene om flyktningene og deres daglige lidelser så har jeg tenkt at dette er fortellinger som rører absolutt alle. For selvfølgelig gjør de det.

Om de ikke gjør det, hva rører oss da?

Kanskje jeg er naiv, idealist, eller «dum» men når jeg leste kommentarene som fulgte i kommentarfeltet så hadde jeg lyst til å finne meg et land hvor ingen av disse menneskene var.

Et sted jeg kunne gjort små jente-hopp, også kanskje løpt litt naken rundt omkring.

Poenget var; jeg ville dra vekk fra Norge.

For så forvirra ble jeg. Jeg tenkte på alle jeg er glad i som bor i Norge, og forvirret tenkte jeg på om de jeg er glad i kan være helt motsatt av meg I forhold til verdier. Kjente jeg egentlig de jeg trodde jeg kjente? Ja, jeg er veldig over-dramatisk som drar dette så langt, men det er bare sånn jeg gjør.

For disse kommentarene var så direkte slemme, og fikk meg til å betvile alle nordmenns intensjoner med verden, og fikk meg til og med til å tvile på min egen generasjon, som hele tiden får høre at vi er egoistiske. Hvor jeg gang på gang skriker «NEI», så kunne jeg for noen uker siden ha svart et svakt «kanskje»?

Og det, kjære høyrøsta VG-kommentatorer er det farligste med det dere gjør.

Det å få mennesker til å føle at «motstanderen» er majoriteten, og at din mening er feil; det er kjempefarlig. Det er vel noe av det som får folk til å gi opp. Det å føle at det du mener ikke har noe å si. Fordi det var det som skjedde med meg.

Jeg følte at meningene mine var like verdiløse som Kim Kardashian sin «waist-training», for å få den smale midjen hun er så kjent for.

(Hallo, et enkelt korsett skal liksom alene gi deg den smalest midjen?)

Etter at disse kommentarene bombarderte hjernen min, måtte jeg bare drite i å se på nyheter. Ingen mente det samme som meg uansett, tenkte jeg. Alle synes bare de skal leve der de bor, selv om de kommer til å dø der. Fordi å bo i Norge? Det må du jobbe for. Vi er verdt mer enn menneskene i Syria, så vi skal bo her alene. Fordi vår økonomi er viktig. Vår økonomi må ikke kollapse. Nei, heldigvis så er det kun flaks at vi bor her vi bor. Og uflaks for syrere som ble født nå nylig, og som dermed ble født inn i en krig. Vi fortjener ingenting mer enn noen andre, og det er noe av det mest essensielle vi må vite som mennesker. Så da så jeg ikke på nyheter, og bare fokuserte på meg selv og mitt liv. Svært lite givende. Tok ufattelig mange selfies I løpet av denne uken.

Men så ble jeg invitert til en gruppe på facebook!

Den het «Refugees welcome to Norway», og det var 10 000 medlemmer som viste gavmildhet på en helt utrolig måte. En dame hadde lagd kjempemasse boller og levert til flyktningemottak, en mann meldte seg frivillig til å kjøre ned med lastebilen sin å hjelpe, og små barn ga opp lekene sine til noen som trengte de mer.

Disse menneskene kommenterer ikke på VG sitt kommentarfelt, men er ikke det en ganske rimelig gjenspeiling av samfunnet og virkeligheten? For er det ikke sånn at de som snakker høyest, kanskje oftest er usikre eller uærlige? De som først begynner å banne og skrike i en diskusjon, har vel tapt med én gang «fytti-helvete» ble spyttet ut?

Ja, det er frustrerende når tall blir lagt frem og kalt for fakta, når de overhodet ikke gjenspeiler forskere sine undersøkelser eller statistiske undersøkelser.

Vi kan heller tenke hver gang vi leser kommentarer som gir deg en klump i halsen, at dette er folk som er i underkant av 1% i samfunnet, og at grunnen til at de bruker caps-lock, kaller folk som er flyktninger for dritt og at de fortjener å dø, er fordi de vet at det er få andre som mener det samme. De bruker caps-lock for å late som om stemmen deres tilsvarer flere mennesker, enn det som i virkeligheten kun er deres egen stemme.

«Refugees welcome to Norway» er nå kjempestor med en god blanding av mennesker i alder, hudfarge, parti på stemmeseddelen, og landsdel. Samme hva som skiller oss, så er det er jo så masse som er likt. Noe av det som er likt, er det at vi vil jo at alle skal ha det bra. I skrivende stund er det ca. 49 000 medlemmer i gruppa, og på vår nyopprettede gruppe for Troms som heter «Refugees welcome to Troms», er det ca. 1300 medlemmer. Det er ganske bra.

Bli medlem du også, du får nok en «HONY»-følelse av det hele.

Fordi det er så mange mennesker som ikke ser ut som deg, snakker som deg eller tenker som deg, men som ønsker og vil det samme som deg. Jeg lover deg, du blir dritglad.

Vi kan kjøre en sånn “ikke fornøyd – du får pengene tilbake” greie; hvis du ikke blir glad av å bli flyktningekontakt i Tromsø, eller gi bort fjorårets parkas til noen som har flykta fra Syra til toppen av Norge, så skal jeg kjøpe en sånn waist-trainer til deg.

Jeg er sykt fattig, så heldigvis vet jeg at du kommer til å bli glad, og at jeg slipper å kjøpe noen av de.

Tekst: Kristin Sofie Hvattum

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmailFacebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmail