Foto:

Hva er så maskulinitet?

Illusttasjon: Adrian Myhren
Illustrasjon: Adrian Myhren

Det finnes et mangfold av maskuline identiteter. Men hva er det som gjør at vi tenker på mannlighet og maskulinitet på den måten vi gjør?

Tekst: Pernian Shafiei Ranjbar

Kvinnforsk – Senter for kvinne- og kjønnsforskning på UiT, arrangerte i midten av mars Kvikklunsj med kjønnsforskeren og litteraturviteren Jørgen Lorentzen. De siste 25 årene har Lorentzen forsket på menn og maskuliniteter, og under Kvikklunsj foreleste han om ”Mannen av i dag”.  Hva er et mannfolk?, spør Lorentzen. I sin bok ”Maskulinitet” (2004) diskuterer han nettopp dette ved å vende et blikk på mannen gjennom litteratur og film.

Menn er menn, eller er de ikke det?

Først på 1990-tallet ble mannsforskning etablert som et selvstendig forskningsfelt i Norge. Det norske mannsforskningsmiljøet er fremdeles lite, og består i hovedsak av fagfolk fra ulike forskningsområder.  I 2008 ble Øystein Gullvåg Holter Norges første professor i maskulinitets – og likestillingsforskning. Allerede i 1989 skrev han boken Menn, en bok som på daværende tidspunkt ble regnet som den mest omfattende fremstillingen av menn og mannsroller i Norge. I boken stiller Gullvåg Holter ulike spørsmål omkring tema mannlighet. Er mannlighet opplest og vedtatt en gang for alle, eller varierer det med tid, sted og sammenheng, spør han. Basert på en større spørreundersøkelse diskuterer Gullvåg Holter hvordan norske menn opplever sin egen mannlighet.

Kjønn og identitet

Gullvåg Holter (1989) påpeker at menn og kvinner som oftest utelukkende blir beskrevet gjennom kroppslig fysikk. Derfor blir det den kroppslige fysikken alene som definerer hva som er forstått som mannlig og kvinnelig. Gjennom denne forståelsen blir oppfatningen av hvem som er mann innskrenket til den som ser ut som mann. Sammenlignet med andre oppfattelser har denne en helt avgjørende styrke, hevder Gullvåg Holter, nemlig fordi den er så enkel. Problemet er bare at den er så enkel at man ikke trenger å begrunne den. Den er også feilaktig og villedende (Gullvåg Holter, 1989, 85).

I følge Gullvåg Holter tar man for gitt at det er fysiske menn og kvinner som er de eneste to aktørene i samfunnet. Det blir sjelden nevnt eller problematisert  at de sosiale skillene ofte bare delvis samsvarer med det fysiske skillet. Gullvåg Holter hevder at dette underbygger en feilaktig idé om at mennesker som fysisk eller biologisk sett er mannlige, må være mannlige også i sosial betydning.

Maskulinitet i krise

I følge Lorentzen (2004,13) er det først i løpet av 1700/1800-tallet at et radikalt brudd i forståelsen av mannlighet oppstår. Det er først ved inngangen til det moderne at det gjennom tekst og bilder ble mulig å sette spørsmålstegn ved selve den patriarkalske[1] grunnforståelse, altså menns rett til makt, både i samfunnet og familien. Lorentzen argumenter for at mannlighet siden den gang har vært i en slags gjennomgående krise, som fremdeles vedvarer i dag. Han hevder at menns livsverden har vært preget av strenge ideer om hva det vil si å være mann. Brudd med disse ideene medfører en risiko som kan gi et umannlighetsstempel det kan være vanskelig å bli kvitt.

Ved å studere mannens rolle i litteratur og film utforsker Lorentzen i boka Maskuliniteter krisen ved mannsrollen. Dette gjør han ved å ta for seg ulike sider ved den moderne maskulinitet, enten det dreier seg om fotball, sex, vennskap mellom menn eller vold.

Menn i bevegelse

Hvem som har innflytelse i storsamfunnet påvirkes i stor grad av klasseskillet. I 2014 bestod 60 prosent av studentene ved universitetet i Oslo av kvinner. Dette er en tendens som har vart over flere år og som er gjeldene over hele landet. Spørsmål omkring mannens rolle i samfunnet og utrykk på maskulinitet er ikke bare et tema som diskuteres i forskningsfora. Siden våren 2009 har ”Mannsforum” vært i virksomhet. Mannsforum ble dannet på bakgrunn av at grunnleggerne av forumet mener at mange menn ikke deltar i diskusjonen om menns allmenne situasjon, men samtidig reagerer negativt på ulike forhold i Norge i dag.

I løpet av de siste tre generasjonene har utrykk på maskulinitet vært i sterk endring. I boka Farsrevolusjonen hevdes det at det frem til 70-tallet var umulig for fedre å komme inn på fødestua, mens det i dag er ”umulig” å få de ut. Samtidig finnes det både moderne og mer tradisjonelle utrykk på maskuliniteter i Norge i dag. Mange bygder og utkantstrøk opplever at unge mennesker flytter ut. Spesielt drar kvinnene til byen for å utdanne seg ved høyskoler og universiteter, mens mennene blir igjen. NOVA forskerne Olve Krange og Ketil Skogen hevder i studiet av ”den unge bygdemannen” at ”det knapt finnes noen som er så stigmatisert for sin stil og levemåte som bygdemannen”. I deres studie av unge jegere bosatt i Stor-Elvdal kommune,  beskriver de den unge bygdemannen som ” han som er lokalpatriot med arbeiderklassebakgrunn og sterk interesse for jakt og fiske”. Men også her er de tradisjonelle utrykk på maskulinitet i endring.

I følge Krange og Skogen er det rart at identitet blir forstått som noe absolutt som hindrer rasjonelle tilpasninger. Krange og Skogen mener at de unge jegerne både er tradisjonelle og moderne. De unge jegerne skiller seg fra tidligere generasjoner ved at identitet ikke trenger å være knyttet til jobber i skogen eller på sagbruket, men i stedet er forankret i fritidsaktiviteter. De unge jegerne tar de jobbene som finnes, om det så skal være tradisjonelle kvinneyrker.  Det truende er snarere storsamfunnet, byfolk, politikere og byråkrater som legger premissene for samfunnsstrukturen, slik som den pågående ulvedebatten representer. Her opplever den unge bygdemannen, i følge forskerne, at de ikke har noen makt til å definere.

[1] Patriarkat er betegnelsen for en tenkt familie og samfunnsform der far som familiens overhode er den som har myndighet over familiemedlemmene. I moderne tid brukes gjerne denne betegnelsen om svært mannsdominerte samfunn hvor det er far som tar de avgjørende beslutningene både i hjemmet samt i det politiske og økonomiske liv (Wæhle, 2012).

 

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmailFacebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmail