Foto: Camilla Berntzen

Folkets marsj for klimaet

Fra 30. november til 11. desember er det klimatoppmøte i Paris, hvor verdens land skal bli enige om hvordan de vil løse klimaproblemet. Helgen før toppmøtet ble det arrangert klimamarsj over hele verden.

Under klimatoppmøtet i Paris er det er to forhandlingsspor: 1. En ny klimaavtale som skal gjelde fra 2020 2. En plan for å kutte i verdens klimagassutslipp i tiden frem til 2020 (kilde: FN-sambandet.no)

På klimatoppmøtet samles verdens ledere, men på klimamarsjene som har foregått nå rundt omkring i verden – samles verdens innbyggere.

I sammenheng med møtet har det blitt arrangert noe som heter klimamarsj. Global Climate March, eller Folkets marsj som det har blitt kalt på norsk, er kanskje noe du har blitt invitert til på Facebook, eller kanskje du har gått marsjen selv. Marsjen foregikk helgen før klimatoppmøtet, den 28. november.  I Tromsø hadde Facebook-eventen 135 deltagende, men avisen iTromsø melder at kun 80 deltok i selve marsjen.

På arrangementet på Facebook står det at kravene til norske myndigheter er: 1. Klimaendringer sender folk på flukt – vi vil ha klimarettferdighet! 2. Norge må bidra – kutt norske utslipp! 3. Grip muligheten – norske jobber nå! Klimamarsjen var arrangert av FN-sambandet, MDG, NU, Naturvernforbundet, Press, Redd Barna, SV, Spire Tromsø, Studentprestene, Changemaker, Sosialistisk ungdom, AUF og Tromsø Grønn ungdom.

Paris

I Oslo var det 3000 mennesker som møtte opp for å gå marsjen, og etter det Utropia kjenner til, har det vært arrangert liknende marsjer over hele Norge med varierende antall deltagere. Marsjen som skulle foregå i Paris ble avlyst på grunn av store terror-trusler, og franske myndigheter som ikke ønsket store folkemasser på samme sted – til samme tid. Ikke uforventet om vi ser på den siste tiden i Europa med økende sikkerhet fra myndighetene.

Selv om mange kunne forvente dette, ble man veldig overrasket over Paris sine innbyggere sitt svar på dette. Det var ventet 300 000 deltagende i Paris, og når det ble avlyst valgte mange tusen å legge igjen skoene sine. For å vise at ”her skulle de ha gått”.

Menneskelenke

Noen til og med trosset forbudet og valgte å gå likevel, men ble møtt med stor motstand fra politiet. De som trosset forbudet lagde en 2 km lang menneskelenke, bestående av folk i alle aldre langs Boulevard Voltaire øst i Paris. Sammenstøtene med politiet gjorde at politiet valgte å bruke tåregass mot demonstrantene. FNs generalsekretær Ban Ki-moon og pave Frans valgte å støtte demonstrantene med å sende hvert sitt par sko som bidrag til demonstrasjonen.

Lavere ambisjoner

Forventningene til klimatoppmøtet er overhodet ikke store fra noen sine parter, og det er bevisst, da ambisjonene er markant lavere enn siste toppmøte i København. Da det tidligere er blitt brukt ”ovenfra-og-ned”-tilnærmingen, skal det nå bli brukt ”nedenfra-og-opp”. Det vil si at landene selv skal bestemme hvor mye de er villige til å kutte, i motsetning til tidligere, hvor det ble bestemt for dem. Kravene fra demonstrantene er i hvert fall klare, så spørsmålet blir hvor mye marsjene har hatt som påvirkning på det endelige utfallet. Hvordan avtalen blir seende ut får vi svar på 11. desember.

Foto: Camilla Berntzen
Foto: Camilla Berntzen

Tekst: Kristin Sofie Hvattum

Foto: Camilla Berntzen

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmailFacebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmail