Foto:

70 års feiring av frigjøringsdagene 8. og 9. mai 1945.

I forbindelse med frigjøringsdagene den 8. og 9. mai, vil Norsk-Russisk forening i samarbeid med Tromsø kommune, Tromsø Museum – Universitetsmuseet, UiT Norges arktiske universitet, Senioruniversitetet45+, Verdensteateret, Kulturskolen og TOF-Guttemusikken arrangere feiring av 70-års jubileum av frigjøringsdagene.

Tekst: Arnt-Otto Østlund // Foto: www.kremlin.ru

I lys av denne store dagen ble tre russiske studenter ved Universitetet i Tromsø spurt hvorfor feiringen av denne dagen er så stor i Russland. På Universitetsbiblioteket sitter Alexander Amosov, student i Statsvitenskap, han starter med å minne oss på om de store tapene det daværende Sovjetunionen led under andre verdenskrig. Der de samlede militære og sivile tap antas å være et sted mellom 20-30 millioner mennesker. Sett i denne sammenhengen, fortsetter han, vil det si at denne dagen berører alle russere, da nesten hver familie har ett eller flere familiemedlemmer som kjempet og falt, eller på andre måter deltok i andre verdenskrig. Selv har han to bestefedre som kjempet for Den røde armé under den andre verdenskrig, eller den store fedrelandskrigen som den blir kalt i Russland.

Post-sovjetisk revitalisering

Videre gjør han seg opp tanker på hvorfor nettopp denne dagen fortsatt har en så viktig plass i dagens Russland. Først og fremst er denne dagen viktig i den forstand, da den markerer seier over nazismen og fascismen. –Vi må huske denne dagen, verden bør aldri mer oppleve nazisme og fascisme.

I den senere tid må man også se på årene etter Sovjetunionen kollapset i 1991, da ble mange av de sovjetiske helligdagene fjernet og erstattet med nye helligdager. Disse dagene har ikke greid å oppnå like stor betydning i den russiske befolkningen. 9.mai er en av dagene som overlevde den post-sovjetiske perioden. En periode på 90-tallet virket det som om dagen mistet litt av glansen, men utover 2000-tallet ble dagen revitalisert. Denne dagen står igjen som en dag der den russiske befolkning forenes og holder sammen selv om den. Han nevner også 9. mais betydning for Russlands politikere, dette er en dato som de dyrker, og dagens betydning for den russiske kulturen, der sanger i lystige lag gjerne er gamle krigssanger.  Dessuten kan man innen kunst og kultur se en økende interesse for denne epoken. Det skrives hele tiden nye bøker, lages filmer og serier som omhandler krigen.

Personlig og nært

Olya Shavrina og Elizaveta Vinogradova, sitter begge inne i redaksjonen til Utropia da de blir stilt spørsmål om hvorfor denne dagen har en så viktig plass i den kollektive russiske hukommelsen. Mye av poengene nevnt over går igjen. Viktigheten av å bekjempe nazismen og fascismen må ikke på noen måte glemmes. De sovjetiske soldatene som kjempet og falt, sivilarbeidere som bidro til krigsindustrien med livet som innsats, bønder som sto på for å brødfø den russiske armeen bidro alle til seieren over nazismen og fascismen. Olya og Elizaveta sier om hverandre at ofret til de millioner av sovjetiske krigere med sine allierte medsoldater som ga sitt liv for å bekjempe denne ondskapen, ikke bare gav sitt offer til Sovjetunionen, men til hele verden.

Som tidligere nevnt er nær sagt alle russere personlig berørt av den store fedrelandskrigen, av den unge generasjon russere som ikke har noe minne om Sovjetunionen, har svært mange besteforeldre eller oldeforeldre som deltok. Disse er vokst opp med historien fra den tiden. Elisaveta forteller åpenhjertig om sine oldefedre, der den ene gav sitt liv og den andre et bein under krigen. Hennes bestefar som ble farløs, gråt hver 9. mai over ofret til sin far.

Nasjonalfølelse

Olya forteller at grunnen til at feiringen er på 9.mai i Russland, mens i feiringen foregår den 8. mai i Norge og mange andre vestlige land er på grunn av tidsforskjell. Da kapitulasjonsavtalen ble underskrevet i Berlin 8.mai 1945, var det allerede blitt 9.mai i Moskva. Denne datoen har større betydning enn den russiske nasjonaldagen. Det er nettopp denne dagen som har vært viktig for å revitalisere den russiske stoltheten. Selv barn meldte seg frivillig for å forsvare hjemlandet. Blant annet forteller hun at den yngste piloten i Den røde armé, bare var 14 år gammel. Mange løy på alderen for å kunne kjempe.

Om selve 9.mai feiringen sier de at du ikke føler nasjonale grenser, men en følelse av liv, der du takker falne for det ofret de har gjort.

Boikotter markeringen

I den senere tid har man kunnet lese i norske medier at mange vestlige ledere boikotter den russiske markeringen den 9. mai i Moskva. I Dagbladet fra den 5. april kan man lese at de store vestlige landene dropper 70-årsjubileummet i Moskva den 9.mai pga konflikten i Ukraina. Ifølge Dagbladet har statslederne fra USA, Tyskland, Storbritannia, Finland, Sverige, Norge, Polen, Latvia, Litauen og Estland, takke nei til å delta i den kommende jubileumsfeiringen.

På nettsiden verdidebatt.no har NRKs tidligere utenrikskorrespondent, Jahn Otto Johansen, skrevet et innlegg som stiller spørsmålet om det virkelig er Putin og hans medsammensvorne som NATO- og EU-landene straffer?  Han mener at boikotten ikke vil ramme Putin, han vil tvert imot vende dette til sin egen fordel. De som vil rammes av boikotten er det russiske folket og tidligere sovjet-borgere.

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmailFacebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmail