Foto:

Selektiv solidaritet? Fredag 13.november 2015 utførte syv terrorister flere bombe- og skyteangrep i Frankrikes hovedstad Paris. Angrepet startet kl. 21.20 og vedvarte i tre timer, hvor en rekke restauranter og caféer ble angrepet, samt et konsertlokale og en fotballarena. Daesh har sagt at de står bak angrepene. Kort tid etter at angrepene skjedde kom Facebook med et forslag til brukerne sine. Som bruker av Facebook kunne du putte flagget til Frankrike, den anerkjente trikoloren, som et filter over profilbildet ditt.

Solidaritet

Facebook har ikke tidligere gjort en slik konkret ting, og ikke minst aldri før gjort det så tilgjengelig og lett for en Facebook-bruker å vise solidaritet med en tragedie i verden noen gang tidligere. Mange tok nytte av dette tilbudet, og byttet profilbilde for å vise solidaritet med Frankrike. Vi så også her i Tromsø at Ishavskatedralen ble lyst opp i trikoloren, samtidig med flere andre statuetter  og symboler i verden gjorde det samme.

Kritikk

Kort tid etter Facebook arrangerte dette filteret, ble det møtt med kritikk. Det kunne se ut som at majoriteten mente at dette var feil, med mange forskjellige grunner. Deriblant den russiske fly-ulykken i Sinai hvor 224 mennesker døde, og terrorister sitt angrep på Beirut to dager før angrepet i Frankrike, blir begge brukt som eksempler på hendelser som også skulle fått like mye oppmerksomhet som terroren i Paris. Det var ingen ishavskatedral i russiske farger, og det var intet hvite hus i libanesiske farger. Hvorfor ikke? Og er det riktig å spørre hvorfor ikke? Er det riktig å sette spørsmålstegn på mennesker sine følelser og sin sorg?

Mediebildet

Mens noen kritikere kritiserer menneskene som byttet profilbilde, finnes det andre som kun kritiserer Facebook som medium. De viste oss hvor stor makt de har når de valgte terrorangrepet i Paris, som en tragedie de valgte å sette fokus på. Her er det mange viktige punkt som kritikere har kommet frem til, spesielt det med at media skaper mediebildet og bestemmer i stor grad hva du skal tenke på denne spesielle dagen. Når man trykker seg inn på VG klokken 08:00 på morgenen, kommer mest sannsynlig artiklene du leser til å sette deg i underbevisstheten. Dermed, ubevisst eller bevisst, trekker du inn over deg det media har valgt å fokusere på og deretter hva du selv velger å fokusere på denne spesielle dagen.

Men hvis Facebook skulle gjort det de gjorde etter Paris-angrepet til hver eneste tragedie som skjer rundt om kring i verdenen, – hadde ikke hver dag blitt en dag av sorg? Vi vet at det hver dag er noen som har det vondt, noen som har mistet noen, og noen som vil utrykke sorg. Men å få alles sorg i ansiktet som vi hadde gjort på Facebook, hadde dette gjort verden et bedre eller et dårligere sted? Vil vi kanskje ha blitt immune for sorg?

På en annen måte, vil vi la oss styre av media som på mange måter dikterer hva vi skal føle og tenke akkurat denne dagen, ubevisst eller bevisst?

Man er seg selv nærmest Et angrep på Frankrike i Europas kultur-hovedstad Paris skapte sjokkbølger over hele verden. At Facebook la til denne funksjonen hvor du kan vise solidaritet, og at så mange gjorde nettopp dette, gjør at vi må erkjenne at vi brydde oss mer om denne saken enn alle de andre terror-handlingene som vi ser på nyhetene. Det er det ingen tvil om. Men er det så rart?

Vår historie med Frankrike går langt tilbake, og de var en våre viktigste allierte under andre verdenskrig. Kulturen i Frankrike er stor og viktig, i blant annet filmindustrien, moteindustrien og kunstindustrien. Det er mye som har oppstått i den franske kulturen som har blitt ikonisk, og fremtredende for hver epoke verden har sett. Det er uten tvil et land mange andre land ser opp til, med en kultur som er viktig og ikonisk for Frankrike. Frankrike er heller ikke langt unna Norge geografisk sett, spesielt hvis du ser med nordnorske øyne. Istedenfor å dra fra TOS-OSL så kan du dra fra Tromsø til Paris – og den eneste forskjellen blir da hvor du lander. Ikke pris og ikke avstand.

Daesh

Verden er inne i en rett og slett, jævlig, periode. Mennesker har hatt det jævlig i Syria i flere år, hvor umenneskelige lover og regler har gjort dette til et land hvor det ikke er mulig å være et fritt menneske og i det hele tatt overleve uten  å være enig med Daesh. Daesh er en terror-organisasjon, og flere medier melder nå hva deres visjon er. Visjonen er å fjerne ”grå-nyansene”. Daesh ønsker ikke en verden hvor det er flerkulturelle samfunn, men ønsker heller en svart-hvit verden. Spesielt «svart-hvit verden» -visjonen har vi sett flere ganger tidligere i historien, og dette har vist seg å være en visjon hvor ingen andre passer inn, utenom de som er allerede er bestemt at er idealet. Noen mener Daesh sine aksjoner som vi har sett de siste ukene og månedene, kan tyde på desperasjon. Russland er nå inne i Syria, og Frankrike meldte at de også skal gå tungt inn i krigen mot Daesh.  Kanskje Daesh gjør sine siste slag, fordi de vet de er nær et tap. På mange måter har denne krigen vært noe vi i Vesten har kunnet slippe å forholde oss til. Det er i menneskers natur å ikke søke konflikt eller søke ubehagelige opplevelser. Nå kan vi ikke slutte å forholde oss til den lenger. Daesh har tvunget oss til å forholde oss til den nå. Man kan si hva man vil om at nordmenn mest sannsynlig ikke hadde brydd seg om ikke krigen nærmet seg Norge sine grenser, eller flyktningkrisen aldri hadde beveget seg mot Norge, men flere forskere vil nok si at dette er normalt. Man blir mer lei seg når en man kjenner personlig har dødd, enn en man ikke har det. Det betyr ikke at de menneskene som bytte profilbilde denne dagen er kyniske eller onde, eller kun bryr seg om Frankrike. For å mene dette må man mene at verden er svart-hvitt, og at det ikke er noen nyanser. Det er nyanser. Og det er mulig å ha to tanker i hodet, samtidig. Eller i dette tilfellet, hele verden i hodet samtidig. Det er feil av Facebook å tilsynelatende sette Frankrike sitt terror-angrep på en høyere pidestall, enn andre terror-angrep som skjer på samme tid rundt omkring i verden. Men er det ikke også feil av mennesker å påpeke dette og gi, enten indirekte eller direkte, skyldfølelse til disse menneskene som ble dypt såret over angrepet i Paris? Når man setter begge synspunktene opp slik på denne måten, ser det ut som at begge tingene er feil.

Utfallet av begge tingene er akkurat slik Daesh vil. At verden skal være svart-hvitt, og sette folk opp mot hverandre. Måten å stå imot er ikke å kritisere solidariteten Frankrike får, og heller ikke å kun tenke på Frankrike. Mange mener at løsningen må være å akseptere, respektere og ikke å lage en konflikt ut av ”hvem som får mest oppmerksomhet.” For det kan bli svært ødeleggende. Facebook har signalisert at de har tatt kritikken de mottok på alvor, og ser på muligheter for å prøve å legge inn ulike typer symboler, for å ivareta flere sider.

selektiv solidaritet

Tekst: Kristin Sofie Hvattum

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmailFacebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmail