Foto: Heidi Berg

Fjellvett med Espen Nordahl

Sesongen for alpin- og toppturentusiaster har bare begynt i Tromsø, men naturkreftene tar ikke hensyn til sånt. Utropia søkte i den anledning gode råd fra guidebokforfatteren Espen Nordahl, for møte med vinterlandskapet.

TEKST: Aleksandra Tenebroso

De gangene Espen Nordahl ikke er opptatt med å skrive guidebøker om fjelltopper i Troms eller befinne seg på nevnte fjelltopper, er han å finne på administrasjonsbygget ved Universitetet i Tromsø. Han har flere tiårs erfaring med toppturer, har møtt snøskred på ubehagelig nært hold, og legger alltid enorm vekt på sikkerhet.

– Den største utfordringen viser seg å være menneskelig faktor. Man kan ende opp med å ta en avgjørelse som står i strid med det man planlagte på forhånd.

Nordahl forklarer hvordan det kan ha seg at erfarne folk ender opp med å ta risiko. Den generelle trenden er at nybegynnere er mer forsiktige grunnet mangel på kunnskap, mens de med mer erfaring kan gå i selvsikkerhetsfella til tider.

– Det kommer sikkert til å gå bra, for det har gått bra de andre gangene før det, tenker man kanskje. Det er mye psykologi i dette, forteller Nordahl.

Skred på nært hold

Espen Nordahl flyttet til Tromsø i 1982, og har hatt et forhold til fjell omtrent siden han kunne gå. Hans første relasjon til naturfenomenet snøskred skjedde i et skjebnesvangert øyeblikk på en januarsdag i 1998:

 – Vi var opp på fjellet og utløste et skred. Jeg mistet nesten en av mine bestevenner. Han ble begravd under snøen, og vi greide omsider å grave ham ut innen 15 minuter. Etter den hendelsen, så tenkte jeg: «aldri mer».

 – Da våknet jeg, forteller Espen Nordahl om alvoret.

 Planlegging aller viktigst

Tromsø er kjent for sin natur, noe som viser seg å være en avgjørende faktor for en mengde studiesøkere som flytter opp til landsdelen. Vintertiden er preget av nordlysturisme, mens resterende deler av året assossieres med midnattssol. Populære fjellområder befinner seg både på fastlandet og på Kvaløya, i tillegg til perler i indre Troms (Lyngen, Sørreisa, Kåfjord, Senja, m.fl.).

 Nettsiden varsom.no gir oversikt over skredfare i områdene, også på engelsk. Naturkrefter forhandler ikke, av den grunn er planlegging det beste forebyggingsverktøyet mot skred.

 – Du kan forhindre mye med godt forarbeid. Dra aldri ut uten å ha sett skredvarsel, værmelding, og funnet ut hvilke områder du bør unngå.

 Skredfare vurderes utfra en konstellasjon med faktorer som undersøkes: dette kan være alt fra observasjoner av terrenget til snøprøver i forskjellige områder. Mange faktorer spiller inn, noe som betyr at formidling av kunnskap og fjellvett er uvurderlig. Det forutsetter trening.

 – Ha alltid med deg nødvendig utstyr. De tre S-ene: sender/mottaker, spade og søkerstang, understreker Nordahl.

Han pleier selv å funksjonsteste utstyret før han begir seg ut på fjellturer, og har det som en rutine å foreta nøye planlegging og risikoanalyse i forkant. Nordahl uttrykker selv at han har blitt mer konservativ med årene.

Foto: Espen Nordahl
Foto: Espen Nordahl

 Forhindring av risikotagelse

Man kan ikke forhindre risiko, men man kan forhindre den paradoksale handlingen av å stride mot sin egen risikovurdering.

 – Jeg tror at for noen folk så er det spørsmål om hvor mye risiko man er villig til å ta. Folk estimerer at det finnes en viss fare, og kanskje finner ut at de er villig til å ta den risikoen for en opphøyd opplevelse.

 Espen Nordahl har selv kjent seg igjen i lignende situasjoner:

 – I et tilfelle rente jeg ned på ski i et mindre trygt område, og tenkte i etterkant «det var nå ikke det jeg egentlig hadde tenkt å gjøre». Det er en planleggingsstrid. En ting man kan benytte seg av er 3×3-metoden.

 Metoden går ut på å gjøre vurderinger på 3 nivå;  hjemme, når man ankommer området, og til slutt siste henget, definert som turens mest utsatte punkt.  På hver at disse vurderer man faktorene vær, terreng, menneske. Vurderer man grønt lys på hver etappe, fortsetter man. Er det rødt, snur man eller velger en annen rute. Man stiller altså spørsmålet «GO eller NO GO» 9 ganger under vurderingsprosessen. Får man rødt på en av vurderingene, skal man revidere turplanen.

Dette er bare ett eksempel på en metode for risikovurdering.

 – Samtidig, det vil alltids når man befinner seg i potensielt skredterreng være en restrisiko for utløsning av skred, uansett hvor trygt det ser ut, tilføyer Espen Nordahl.

 Gruppesammensetningen

Ofte så drar man i grupper, og der kommer et annet menneskelig sikkerhetsmoment inn. Det kan være sprik i kompetansen til individene som utgjør gruppen. Folk har forskjellige erfaringer og forventninger.

 – Avklar forventninger før dere drar ut, råder Nordahl.

 Hvis folk ikke har samme forståelse for hva som skal skje på turen, kan faremomenter oppstå i det noen tar mer risiko enn andre i gruppen. Mangel på kunnskap og kompetanse kan i noen tilfeller bidra til at man er ekstra forsiktig, i andre tilfeller kan det gjøre folk mindre bevisst på faretegn.

 – Gruppesammensetningen er alltid noe som må taes i betraktning. Hvem skal man på tur med? Hvor trygge er de på å ferdes i fjell, eller på bruk av utstyret?

 Klimaendringer

– Forholdene er anerledes nå enn de var for eksempelvis 10 år siden, forteller Nordahl.

 – Det har gradvis skjedd klimaendringer, og forholdene mellom innland og kysten har blitt mer lik hverandre nå enn før.

 Snøens sammensetning vil avhenge av ikke bare temperatur men også luftfuktighet. Før i tiden ble høyere grad av fuktighet og mer nedbør assossiert med områder langs kysten (naturlig nok), men endringer de siste 10 årene viser at klimaforholdene mer og mer minner om kontintentale forhold.

 – Det er mindre snø og lengre perioder med kulde. Dette medfører at det kan dannes såkalte vedvarende svake lag som etter hvert kan snø ned.  Disse kan bli liggende i uker og sågar måneder, for så plutselig å bli trigget og dermed utløse skred, beskriver Espen Nordahl.

I slike tilfelles trigges skred lettere der snødekket er tynt.

 Snødekket vil generelt stabiliseres lengre ut i sesongen. Snøstabiliteten øker altså utover april, gjennom mai og juni.

 Arktiske omgivelser betyr midnattssol og polarnatt, og skal vi tro Espen Nordahl så går midnattssolen best sammen med opplevelse av toppturer. Polarnatten har derimot ikke stoppet alpinentusiaster fra å dra til fjells. På vinteren observerer man gjerne mange små lys fra hodelykter i forflytning på fjellområdene.

 Absurdt og vakkert

Snøskred er enhver fjellfarers mareritt, ofte akkompanert av en forestilling om en brutal snømasse som kommer i et brak. Espen Nordahls opplevelse med skred er langt mer nifs og intens:

 – Det kom stille, glidende snømengder, forteller Nordahl og illustrerer med en lyd.

 – Det absurde er at snøskred er en vakker naturhendelse.

 Viktigste momenter oppsummert

  1. Planlegging. Alltid sjekk området du skal i for skredfare, værforhold. Bruk kart og all annen relevant informasjon. Test at utstyret fungerer, forbered deg til turen. Bruk www.varsom.no og andre ressurser.
  2. Utstyr. Ha alltid med nødvendig sikkerhetsutstyr. Dette inkluderer bl.a. sender/mottaker, spade, søkerstang, kart, kompass.
  3. Risikovurdering. Vurder alle faremomenter i forhold til snø/vær, terreng og menneskelige faktorer. Ikke ta unødig risiko. Husk; fjellene står der i morgen også!
  4. Gruppesammensetning. Avklar med folk på forhånd hva slags forventninger de har til turen. Sørg for at alle er innebefattet med kjørereglene for turen.
Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmailFacebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmail