Foto: Mat Mot

Hva Bør Du Huske På i November?

Visste du at rundt 16000 studenter er registrert på UiT Norges arktiske universitet? De fleste går nå inn i en hektisk periode. Både eksamensforberedelser, innlevering av arbeidskrav og oppgaver, og avsluttende uker i praksis opptar nå mange. Studentombudet har i de siste ukene mottatt en del spørsmål om studentenes rettigheter og plikter i denne forbindelse, og derfor ønsker jeg å minne deg om følgende regler når du nå nærmer deg slutten på høstsemesteret 2016.

Unngå fusk og plagiering – riktig henvisning!

Skal du ha hjemmeeksamen, obligatorisk innlevering eller skriver du de siste sidene på en bachelor- eller masteroppgave? Da bør du være sikker på at du har forstått reglene for kildehenvisning.

Å henvise (sitere eller referere) er å oppgi hvor du har hentet informasjon fra, altså hvilke kilder du har brukt. Dette er et krav til akademisk redelighet, som dreier seg om å være tydelig i forhold til hvilke tekster, tanker og refleksjoner som er dine egne og hvilke som er hentet fra andres arbeider. Det gjelder opplysninger, resonnementer og argumenter hentet fra litteratur, forelesningsnotater, veiledning, andre studenters besvarelser, egen tidligere leverte besvarelse eller nettsider. Kilden skal synliggjøres både i litteraturlisten og fortløpende i teksten med navn på forfatter, tittel og sidetall.

Det er både etiske og praktiske hensyn som ligger bak reglene for kildehenvisning. Kildehenvisning skal derfor gjøres på bestemte måter og det er viktig at du setter deg godt inn i regelverket før du leverer oppgaven. Hvis man for eksempel siterer kortere eller lengre tekst ordrett fra andres kilder, skal dette utheves slik at det synliggjøres at det er et sitat. Vær oppmerksom på at de ulike fagområdene kan ha særlige regler å markere sitat og referanser på. Dersom du er i tvil om hvordan du skal gjøre det, spør faglærer for det emnet du tar eksamen i.

Å unnlate å referere til kilder eller utheve sitater anses som plagiat, dvs fusk. Det samme gjelder samarbeid mellom enkeltindivider under hjemmeeksamen, på fagoppgaver osv som fører til tekstlikhet i besvarelser eller som gir en eller begge kandidatene urettmessige fordeler i eksamenssituasjonen.

Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet å presentere andres arbeid som sitt eget og å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelig kildehenvisning, se forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet § 20. Tilsvarende gjelder ved obligatoriske arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side.

Fusk straffes med annullering av eksamen og/eller utestenging etter reglene i universitets- og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8. Vedtak om annullering eller utestenging treffes av universitetets klagenemnd. Den som straffes for fusk kan utestenges fra universitetet og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner i inntil ett år.

Dersom du blir mistenkt for fusk, enten før, under eller etter eksamen, blir dette undersøkt nærmere. Hvis det besluttes å reise disiplinærsak overfor klagenemnda, vil du bli konfrontert med mistanken og får anledning til å uttale deg i saken.

Husk at også kommunikasjon mellom studenter på skoleeksamen (i eller utenfor eksamenslokalet) også blir betraktet som fusk.

Be om begrunnelse

Har du fått igjen en eksamensoppgave og lurer på hvorfor du fikk den karakteren? Kanskje forventet du en bedre karakter, kanskje forventet du dårligere? Vurderer du å klage og lurer på om du bør gjøre det, eller kanskje tenker du at det hadde vært nyttig for læringsutbyttet å få en begrunnelse for vurderingen? Uansett hva som er grunnen til at du lurer så har du rett på en begrunnelse for karakteren du fikk, se universitets- og høgskoleloven § 5-3 første ledd.

Dersom du ikke får begrunnelsen automatisk, har du tre uker på deg etter at karakteren er kunngjort til å framsette krav om begrunnelse for skriftlig eksamen. Merk at du ved muntlig eksamen må be om begrunnelse umiddelbart etter at du har fått vite karakteren. Kravet rettes da direkte til sensorene.

I begrunnelsen skal det ”gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon”. Dette betyr at du både skal få vite hvilke generelle prinsipper sensor har basert bedømmelsen på og hva det var i din spesifikke eksamen som gjorde at du fikk det bestemte resultatet. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig å bare vise til sensorveiledningen eller læringsmålene uten å si noe om din besvarelse i forhold til dem. Du kan lese mer om begrunnelse i eksamensforskriften § 45.

 Overhold fristene

Dersom du er uenig i bedømmelsen av eksamen din kan du klage på eksamenskarakteren innen tre uker etter at sensuren ble kunngjort. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen eller klage over formelle feil framsatt, løper klagefristen fra du har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.

Tilsvarende frist gjelder dersom du ønsker å klage over formelle feil ved eksamen. Formelle feil kan være feil ved eksamensoppgaven, eksamensavviklingen eller gjennomføring av sensuren. Merk at dersom det er begått en feil som kan ha hatt betydning for prestasjonen din eller for bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Dersom feilen ligger i selve gjennomføringen av eksamen kan du risikere å måtte ta eksamen på nytt. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av foreliggende eksamen, foretas en ny sensurering.

Men det er ikke bare klagefristene du må huske på. Hvis du blir syk rett før eller under eksamen har du rett til utsatt eksamen dersom du levere legeattest til fakultetet senest to døgn etter den første eksamen som attesten gjelder for. Legeattesten må altså inneholde opplysninger om hvilken eksamen den gjelder for (emnekoden) og tidsrommet for sykdomsperioden. Er det ikke mulig å få en legeattest senest to døgn etter den første eksamen som attesten gjelder for, må du gi fakultetet beskjed om dette innen fristens utløp.

Den siste perioden ute i praksis

Hvis det er fare for at du ikke består praksisperioden skal du kalles inn til et møte og få skriftlig varsel. Slikt varsel skal gis senest tre uker før praksisperiodens slutt. For praksisperioder på fem uker eller mindre skal varsel gis halvveis i perioden. Meldingen skal angi hva du ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiet. Kravet om varsel kan fravikes hvis du i løpet av praksisperioden handler eller viser atferd som utvilsomt gir grunnlag for å ikke bestå praksisstudiet.

I motsetning til vanlige skriftlige eksamener, der du kan klage på karakteren, kan du ikke klage på resultatet i praksis. Det betyr at dersom du får «ikke bestått» kan du ikke klage på resultatet, uansett hvor håpløs du mener vurderingen er. Du kan imidlertid klage på formelle feil ved praksisen

Formelle feil er hvis det har skjedd noe i praksis som ikke er i samsvar med regelverket eller retningslinjene for praksis. Dette kan for eksempel være at du ikke har fått beskjed om at du stod i fare for å stryke, at du ikke ha hatt midtveisvurdering, at du ikke har fått tilstrekkelig veiledning i praksis, eller at det har oppstått en annen situasjon som kan innebære en formell feil. Det er fakultetet som behandler klager på formelle feil, og vedtaket kan påklages til klagenemnda. Selv om du skulle få medhold i at det er skjedd en formell feil vil ikke resultatet bli at du består, men du kan få annullert forsøket. Dersom du får annullert praksisperioden på grunn av formelle feil skal det tilrettelegges for ny praksisperiode så raskt som mulig.

Til slutt…

…må jeg be deg om å sette deg inn i regelverket. Undersøk hvilke bestemmelser som gjelder på eksamen, for oppgaven du nå holder på å ferdigstille eller for praksisperioden du snart er ferdig med. Kontakt en faglærer, en studiekonsulent eller andre på fakultetet ditt dersom noe er uklart. Og om du behøver bistand fra en nøytral og uavhengig instans, kan du kontakt Studentombudet.

Ha en fortsatt fin november.

Beste hilsen,

Torill Varberg