Foto:

En giftcocktail i blodet ditt

I følge forskeren Torkjel Sandanger, er det opptil flere hundre forskjellige giftstoffer i blodet ditt til enhver tid, og stadig flere skapes.

Tekst: Alexandra Tenebroso // Foto: Helge M. Markusson

De kan være hormonforstyrrende, påvirke sædkvaliteten, forstyrre immunforsvaret og gener, svekke vaksinevirkning og øke risikoen for kreft. Det er snakk om menneskeskapte miljøgifter og måling av disse, noe Torkjel Sandanger, ved Institutt for samfunnsmedisin, forsker på.

– Tredve år tilbake i tid var det færre kilder. Noen av de gamle miljøgiftene var PCB og DDT, med lang nedbrytningstid og anriking i næringskjeden, forteller Sandanger.

PCB er en teknisk blanding av 209 forskjellige stoffer, brukt i en rekke industrielle prosesser og produkter som transformatoroljer, maling, flere typer insulatoroljer og vinduer, blant annet. PCB brytes sakte ned, så ringvirkningene fra forurensningen sees fortsatt i dag, og er blant annet hormonforstyrrende for mennesker (dvs: de imiterer eller hemmer hormoner i kroppen).

DDT på sin side ble brukt blant annet som insekticid, og har spredt seg i næringskjeden siden det ikke brytes ned i vann, spesielt i den marine næringskjeden. DDT er også hormonforstyrrende, og kan ha mange skadelige effekter på dyre- og planteliv.

Forbrukersamfunnet det verste

– Du kan si at forbrukersamfunnet er den største kilden for miljøgifter. Det er stadig krav til nye produkter, store produksjoner og utskiftninger.

Mange stoffer er å finne som tilsetning i møbler, tekstiler, byggematerialer, maling, elektronikk og ikke minst leker. En annen utbredt kilde er hudpleieprodukter.

– Konserveringsmidler blir tilsatt for å gi produkter lengre hylleliv. Det er trolig snakk om lønnsomhet, sier Sandanger.

Mange kjemikalier tilsatt hudpleieprodukter har kort nedbrytingstid og er ut av systemet i løpet av noen døgn. Problemet er at slike produkter anvendes hele tiden, flere ganger om dagen. Antall nye kjemikalier øker også hele tiden, og det er vanskelig å si hva deres akkummulerte virkning er. Dette referer Torkjel Sandanger til som cocktail-effekten. 

– Vi blir druknet i nye stoffer. Hvert enkelt stoff for seg selv trenger ikke å være veldig skadelig, men hva skjer når det stoffet er nummer en på toppen av fire hundre andre i kroppen din?

Sandanger er også opptatt av at mange miljøstoffer hører til i omgivelsene vi tilbringer mest tid i:

– Vi tilbringer mesterparten av tiden vår inne og flere studier har vist at det kan finnes svært mange miljøgifter i inneluft, noe som er veldig viktig og bør granskes nærmere.

Forskning versus industri

Mange stoffer blir brukt i kommersielle sammenhenger inntil forskning rekker å si at de er farlige nok til å begrenses eller forbys.

– Det har aldri skjedd at grenseverdiene for når et stoff kan være skadelig har økt med kunnskap, heller motsatt, for å si det sånn.

Med det refererer Torkjel Sandanger til det faktum at mange stoffer viser seg å være verre enn antatt til å begynne med.

Selv om det hjelper å henvise til forskningsresultater som grunnlag for å forby kjemikaliebruk i forbruksvarer, er uforsvarlig håndtering av risikoavfall et annet problem.

– Vesten sender kassert elektronikk til Vest-Afrika, hvor det håndteres uten nødvendig beskyttelsesutstyr og restene ofte blir brent, forteller Sandanger.

Denne risikable løsningen er billigere enn å håndtere elektronisk avfall på trygt vis under nødvendige sikkerhetsrammer. Dette er bare ett av eksemplene på forurensningsspredning. Arktiske økosystemer er også utsatt, fordi marint liv har blitt forurenset.

På spørsmålet om det er deprimerende å vite at penger har større innflytelse enn sikkerhet, har Torkjel Sandanger følgende å si:

– Nei, jeg blir ikke deprimert. Jeg håper bare at resultater fra vår forskning kan være med å påvirke dette.