Foto: Daniel Mikkelsen

Intervju med Robaat

Robaat er klare for RakettNatt!

Tekst: Janine Tessem Strøm

Kine Yvonne Kjær spiller gitar, og synger i Robaat. Hun bodde litt i Oslo og Australia, men måtte tilbake til Tromsø da savnet av fjell og vær ble for stort. Julie Alapnes Normann spiller fele og synger i bandet. Hun har studert folkemusikk, og er ofte observert i bunad mens hun spiller for storøyde turister.  Kine og Julie er svigersøstre, men ble band før de ble svigers.

Med seg har de for øvrig Tore Bruvoll (Hekla Stålstrenga) og Kjetil Dalland (Vamp) som er med på å spille, produsere, arrangere og fargelegge uttrykket til Robaat.

Utropia: Først av alt gratulerer med nytt navn, og på en måte nytt band?

Robaat: Tusen takk! Navnet Robaat kom til oss da vi satt i Thailand i desember 2014. Vi hadde startet et nytt band, og trengte et nytt navn. Det er utrolig vanskelig å finne et bandnavn som alle liker, og vi forsket lenge, brukte ordbok og prøvde å finne på noe helt annet enn The BonBons som vi spilte sammen i før. Vi trengte en kontrast slik at ikke folk skulle tro at vi fortsatt er The BonBons. Vi har jo en ny besetning og et ganske annet uttrykk, men med den samme “sjela”. Bare litt røffere kanskje.

Da de satt på stranda i Thailand, frustrerte over og ikke å ha kommet på noe navn, brøyt Kine plutselig ut: “Robåt”, og Julie supplerte med at det MÅ være dobbel “A”.

Robaat: Vi ønsket et navn som forteller noe om hvor vi kommer fra, og robåt har vært et kjent framkomstmiddel for oss her i nord. Det med dobbel “A” gir et hint om at vi tenker framover, er litt futuristiske, men med røtter i det tradisjonelle.

Utropia: Kan dere fortelle litt om musikkstilen, og eventuelle inspirasjonskilder?

Robaat: Musikkstilen er preget av folkemusikk, country og pop. Ingen av sjangrene er tydeligere enn den andre, men de er absolutt til stede. Noen ganger bryter vi ut i en skikkelig slått, det bare må ut liksom. Vi blir inspirert av alt egentlig. Av filmer, venner, gode ordtak og så klart andre artister. Det er så mye å ta av, og det er så bra musikkmiljø i Tromsø, det går ikke an og ikke å bli inspirert av det som skjer i byen vår. Det gir oss guts til å satse og det er så bra at vi deler erfaringene med hverandre. Her er det plass til alle. Dersom vi skal plukke ut noen inspirasjonskilder, så hører vi på f.eks. The Staves, Crosby, Stills, Nash og Young, Esbjörn Hazelius, Red Hot Chili Peppers, Joni Mitchell og mange flere. Herregud, er jo umulig å velge ut noen få.

Utropia: Hva synes dere om Tromsø som kulturby?

Robaat: Vi er utrolige stolte av å være en del av det unike kulturmiljøet i byen. Her er det plass til alle. Vi lærer av hverandre, anbefaler hverandre til oppdrag vi ikke kan gjøre selv, både innenfor musikk og visuell kommunikasjon. Det er en liten by, men det er et tilbud her for alle. Vi har filmfestival – for store og små, det er kunstutstillinger, litteraturfestivaler, maraton, og gode konsertscener. Det er så mye kult som skjer, og det føles nesten litt som at det er en “The Roaring Twenties” avdeling; Nordens Paris. Så vi trenger ikke dra til Oslo eller andre storbyer for å smake på god kultur, det har vi her, i Romssa, ganske kult!

Utropia: Er det noen spesielle band fra Tromsø dere lytter til?

Robaat: Åh herre, her må man passe seg for og ikke glemme noen, for det er så mye bra. Men vi kan nevne at vi hørte Red Headed Sluts på Sommerlyst Ungdomsfestival i vår, og det var virkelig en fornøyelse! Ellers er jo så klart The Band Called Oh!, The Northern Lies, også synes vi at Vederkast leverer! Så må vi jo få nevne: hjemmeseier med Kråkesølv og Herman Rundberg. Nydelig! Huff, det er så mye bra, Pristine så klart! Nei, nå må vi slutte av, det er mange flere, og folk i Tromsø burde virkelig være stolte av de fantastiske artistene våre.

Utropia: Dere skal være med på en såkalt Varanger-session under Varangerfestivalen. Kan dere fortelle litt om det?

Robaat: Ja, dette er et prosjekt som er utrolig spennende. Det er ROBAAT, Boknakaran og Kartellet (dansegruppe) som har gått sammen etter festivalsjefen Maria Utsi sitt ønske, for å se på hvordan nordnorsk visemusikk har utviklet seg fra 70-tallet til nå. Hva er forandret, har vi fremdeles en stemme, har vi noe å kjempe for? Hva har skjedd? Vi har hatt noen øvinger, og det kommer til å bli en spennende forestilling, vakker og til ettertanke, så her er det bare å glede seg.

Utropia: Har dere noen tips til tilflyttende musikalske studenter til hvordan de skal gå frem for å komme i kontakt med det lokale musikkmiljøet?

Robaat: Ha konserter! Kontakt avisene, vi er heldige som har engasjerte kulturjournalister i byens aviser. Book studio på Kysten – spill inn noe. Gå på Innovasjon Norge sine kurs som er rettet mot kulturnæringen (der møter man som regel flere av byens kulturfolk). Eller ta kontakt med noen av de andre musikerne i byen.

Utropia: Til slutt, hva ville en god sangtittel gitt til Tromsø fra Robaat vært?

Robaat: Åh, oss og navn. Vi er jo glad i «Working Title» ettersom vi har beslutningsvegring, men det måtte jo blitt noe som «Tacopizza og Tromsøpalma» . – Haha, nei huff..

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmailFacebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmail