Foto: Alexandra Tenebroso

Kunstnerportrett: Lone Slydahl

En selvlært kunstner fra Kroken om Svalbard, sårbarhet, lykken i kunst, det å være død på innsiden og få livet i gave på nytt.

Journalist: Alexandra Tenebroso

Hennes malerier prydet Solhallen under Arctic Frontiers, med atmosfæriske skildringer av arktiske farvann. Inspirasjonen til de seks maleriene strømmet over Lone Slydahl som følge av en forskningstokt til Svalbard.

– Allerede etter to dager der kriblet jeg etter å komme i gang med å male, forteller Slydahl om den opplevelsesrike tokten med forskningsfartøyet.

Lone Slydahl ble invitert til Svalbard av en bekjent. Samme bekjent bidro også til at de Svalbard-inspirerte maleriene ble utstilt i anledning den årlige Arctic Frontiers-konferansen.

– Det er virkelig sant, alt de sier om Svalbard, bemerker Slydahl om den stemningsfylte øykonstellasjonen i Arktis. Selv bor hun i Ersfjord.

Man kan finne Lone Slydahl i det kunstneriske hjørnet på det åpne gründerhuset Flow, der hun bokstavelig talt har okkupert et hjørne med vindusutsikt mot vannet. I det lille kunstnerhjørnet har hun blant annet de Svalbard-inspirerte maleriene sine, de fleste minst like store som Slydahl selv.

Kunst = betingelsesløst

Lone Slydahl tårner i underkant av 1.60 meter over bakken, og rommer en sprudlende personlighet. Hun er utdannet frisør, og har hatt sans for tegning og maling så lenge hun kan huske. På spørsmål om hvorfor hun valgte en utfordrende og usikker kunstnerlivsstil, svarte Slydahl følgende:

– Det føles veldig riktig, jeg kommer i kontakt med mitt indre. Noe i meg vokser, jeg ser at uttrykket utvikler seg i maleriene.

– Det er å være utenfor komfortsonen, og samtidig være i helhet. Risikoen hvis man slutter er å miste seg selv, forklarer Lone meget gjennomtenkt.

Videre konkluderer hun med følgende:

– Vi mennesker trenger å gjøre noe, vi er født til å være kreative.

Hun har ingen formell eller akademisk kunstutdanning, og har heller ikke tenkt noe over kunstnerisk tilhørighet. Hennes nærvær skisserer en kunstner som omfavner kunst for dets egenverdi.

Sårbarhet, makt og lykke

– Noen har spurt meg om jeg virkelig er så lykkelig som jeg skal ha det til. Og selvsagt er det ingen som er på topp hele tiden, men alle erfaringer jeg har vært gjennom ville jeg ikke vært foruten.

Hun er veldig åpen og reflektert om sine tidligere erfaringer, blant annet spiseforstyrrelser og utfordringen med å være alenemor.

– Da jeg slet med spiseforstyrrelser, kjente jeg meg død på innsiden. Jeg føler at jeg har fått livet i gave på nytt, og er veldig takknemlig for det. Jeg føler meg fri med det jeg gjør nå.

Slydahl beskriver seg selv som den personen med oppriktig mening om at verden ikke kan få nok kjærlighet. Ikke alle liker å gå rett på sårbarheter, men den Ersfjordbaserte kunstneren opplever det som naturlig og viktig:

– Alle har jo vært gjennom noe, og det er en del av det å leve. Folk kan ta makten tilbake, og ta steget mot å være lykkelig. Vi tror at det er mye som skal endres, men det handler om å tørre å gi av oss selv.

Kunsten er større

De som sitter med en stereotyp oppfatning om kunstneren som et dystert og lidende artseksemplar, vil få en virkelighetsorientering i møte med kunstnere som Lone Slydahl. Hun eier en vennlig fremtoning, energisk tilstedeværelse og avvæpnende smil.

– Jeg føler egentlig at kunsten er større enn meg selv. At jeg bare formidler den, sier Slydahl avslutningsvis.

Utsagnet refererer til hvordan kunstformer tilsynelatende lever sitt eget liv gjennom skapere.

Det lille malerhjørnet på gründerhuset Flow stjeler oppmerksomheten forbi resten av kontorlandskapet, hvor kunstneren Lone Slydahl kan observeres i hennes naturlige habitat, omgitt av stadig flere malerier.

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmailFacebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedintumblrmail